Ok.
Her kommer en kjapp gjennomgang av Tysklandsturen for de som er interessert: Vi var tre stykker som startet fra hver vår flyplass, og traff hverandre på Gardermoen i lykkelig gjenforening. Landet i München som planlagt, hoppet på et tilfeldig tog som tok oss inn til Hauptbahnhof hvor vi ventet i 3 minutter på neste tog som tok oss til Starnberg. Gikk av perrongen og tvers over gaten lå en bilforhandler som hadde bilen vi skulle kjøpe. Turen kunne ikke gått bedre om vi hadde prøvd – så langt.
Selgeren var litt arrogant, men det er sånn som kan skje. Han var veldig travel, men hadde ordnet alt på forhånd, slik at det bare var å sette seg i bilen og kjøre. Før vi reiste ville jeg forsikre meg om at vi hadde fått alle papirene vi skulle ha, noe han forsikret. Vel, det skulle vise seg å være feil. Mer om dette senere. Vi kjørte inn til München, tok inn på en gammel fin bayersk ølhall for et bedre måltid, lot oss imponere over omgivelsene og det gode humøret til hovmesteren før vi satte oss i bilen (som hadde sommerdekk, vi var blitt lovet brukte vinterdekk, noe selgeren ikke kunne huske han hadde lovet når vi dukket opp….) og kjørte nordover. Etterhvert begynte det å snø, og det var ikke lenger like trygt å ferdes. Klokken var dessuten begynt å bli passe for å stoppe for en planlagt overnatting. Vi stoppet i Fulda, og fant ved et lykketreff et overnattingsted som viste seg å ha en utmerket hotellvert/innehaver. Etter kveldsmåltid og en god natts søvn sto vi opp og fikk strålende hjelp av hotellverten til å tine frostvæsken som hadde frosset på tanken. Ikke helt ideelt når man kjørte på saltede veier og trengte all den spylervæsken man kunne ha, for å si det slik.
For å få igjen den tyske momsen måtte vi ha utførselspapirer som igjen måtte stemples ved utførsel av EU, altså på vei ut av Danmark ettersom det var veien vi valgte hjem. Utførselsepapirer hadde vi ikke fått med av selger, for det skulle vi altså kunne få på grensen mellom Tyskland og Danmark, i følge ham. Jeg argumenterte med at EUs grense ikke gikk der, men i Danmark, og valgte derfor å kjøre til Hirtshals. Kjøringen gikk greit til vi kom til Flensburg, men da var det meldt så mye dårlig vær (les: snø) i Norge at vi valgte å stoppe for å kjøpe vinterdekk og felger. Det gikk som smurt, men vi begynte å få litt dårlig tid hvis vi skulle rekke innom en gourmetbutikk for øl i Ålborg. Vi rakk det også, selv om vi måtte ringe og be betjeningen vente en halvtime etter stengetid. For en grei kar! Vi var i Hirtshals en hel time før båten skulle gå, bare for å få vite at vi måtte ha fått utførselsdokumentet hos selger i Starnberg. Men, med litt flaks kunne vi få det hos tollvesenet i Flensburg.
Ja….. flaks at vi ikke hadde forhåndsbetalt ferjen da. Vi sendte en av oss over med ferjen, mens vi resterende to tok inn på hotell i Hirtshals med en sur smak i munnen. Dagen etter var det frokost, før vi med avmålt glede tok fatt på ytterligere 70 mil+. I Flensburg var vi etter nokså nøyaktig 3 timer med (nokså) lovlydig kjøring. Brukte litt tid på å finne Hauptzollamt, som igjen sendte oss videre til zollamt som ikke ville hjelpe oss, men igjen sendte oss videre til den lokale bilforhandleren i Flensburg. De ville hjelpe, men det viste seg at det ikke var noe å få gjort. Vi måtte kjøre 1000 km tilbake til Starnberg, for i god tysk ånd måtte papirene fylles ut der med bil og mann tilstede. Og ingen annen plass var god nok. Som et siste halmstrå fikk vi tips fra bilforhandleren om at en speditør i Flensburg kanskje kunne hjelpe oss. Det kunne de ikke. Men vi fikk tips om å kjøre over grensen til en annen speditør i Danmark. Som sagt så gjort.
For dem som ikke har vært i Padborg kan jeg røpe at dette er et aldeles gigantisk område med lastebiler og spedisjonsområder. Å finne denne speditøren der ville bli som å lete etter en nål i en høystakk. Tror jeg. Men omsider sto lykken oss bi; vi stoppet en helt tilfeldig plass for å se om de kunne hjelpe oss. Og der var spedisjonen vi skulle finne! Halleluja!! 
Og ikke nok med det, men de ville også forsøke å hjelpe oss. Vi fikk så vite at det var en mikroskopisk sjanse for at det ville ordne seg, ettersom at regelverket var blitt skjerpet inn etter 9/11. Den eneste sjansen vi hadde var at det tyske tollvesenet der ville bende litt på regelverket, og at forhandleren vi hadde kjøpt bilen av ikke hadde anmerkninger på seg fra før av hos det tyske tollvesenet. Mens vi ventet var klokken blitt 16.30, og vi hadde ikke spist siden frokost. Bare kjørt rundt for å få dette ordnet, ettersom vi hadde et håp om at det skulle gå, og at vi skulle nå båten som gikk fra Hirtshals 20.15.
Etter å ha holdt pusten i noe som fortonte seg som en evighet fikk vi vite at det gikk, og du vil ikke tro hvor lettet vi var for å slippe å kjøre 1000 km tilbake, for å så kjøre 1300 tilbake til Hirtshals med overnattinger, diesel og andre utgifter. Puh! kan ikke engang begynne å beskrive lettelsen. Men nå var klokken 17.00 og vi måtte være tilbake i Hirtshals i god tid før ferjen gikk, både på grunn av innsjekkingsrutiner og for å få stemplet utførselspapirene av det danske tollvesenet der. Ikke hadde vi spist heller, som sagt. Så vi spant ut av spedisjonsområdet, inn på en Statoilstasjon, kjøpte hver vår pølse og brus, fylte tanken og kjørte som om vi skulle ha stjålet bilen og bare håpet at blære og tarm ville holde til Hirtshals. For rakk vi ikke ferjen ville vi måtte overnatte og vente til neste dag før neste avgang. Som nevnt i et tidligere innlegg satte jeg ny personlig rekord gjennnom Danmark med 2 timer og 40 minutter. Ikke fordi jeg er så j…. tøff, men av nødvendighet denne gangen. Fikk stemplet papirene, gått på do og kom oss ombord i båten. Når vi så fikk middagsmat der, da gikk lufta ganske bra ut av oss. Gitt. Hvis vi hadde noen flere problemer på vei hjem kan jeg ikke huske det, for etter denne turen ble alt bagateller.
God helg!
Tips oss hvis dette innlegget er upassende
Siden jeg begynte i denne jobben i 2006 har det faktisk bare gått oppover, noe jeg nesten ikke kan forstå. Jeg er jo lat og sitter her og blogger i arbeidstiden, så du skjønner sikkert selv at noe må være galt. Huff, jeg får glede meg mens det varer. 
