Ach so?

Ja, for jeg har bursdag idag, for tenk. -

Om jeg derfor fortjener hyllest, det er en annen sak. Men skal jeg være ærlig, så tror jeg kanskje at jeg skal motta den hyllesten jeg får. Jeg er stolt av meg selv på flere områder. Jeg er stolt over at jeg ikke lot meg knekke av mine foreldres skilsmisse når jeg var barn. Jeg er stolt over at jeg ikke lot meg knekke av den uhelbredelige og kroniske sykdommen jeg fikk når jeg var 17, som nesten tok livet av meg. Jeg er stolt over at jeg har en god jobb med god inntekt, til tross for manglende utdannelse og skolering. Jeg er veldig stolt over at jeg har klart å tiltrekke meg min flotte og snille kone, som i tillegg har gitt meg en skjønn datter og nå har en baby til i magen. Jeg er stolt over å være en god venn for mine venner, og en god sønn for min mor. Og når jeg leser igjennom hva jeg har skrevet, ser jeg at det jammen er grunn til å feire meg idag. Lenge leve antijanteloven! Hipp, hipp hurra!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Eller…. jeg er tilbake. I Norge, altså.

Men det er ikke tvil om at jeg kan tenke meg å reise tilbake til Governators California. Jeg hadde svært lave forventninger til LA, ettersom det var rapportert å være en sjelløs by uten et særlig definert sentrum. Og for all del, det var mye riktig i den beskrivelsen. I tillegg var det mer trafikk enn jeg hadde forventet. Noe spesiell følelse å kjøre på veier med 6 felt i hver retning, hvor køen allikevel sto bom de fleste tider på døgnet. I alle fall føltes det slik. Selv midt inne i byen var det som regel 3 felt i hver retning, og også der var det fulle felt døgnet rundt. Så ja, det var ingen by som var særlig egnet til å gå rundt i. Men; det blir aldri feil med 25 grader +, god og billig mat og drikke, billige klær, pene og overfladiske mennesker stort sett overalt hvor vi oppholdt oss. Det var lett å trives, og LA hadde virkelig et tilbud til de fleste. Selv valgte vi å besøke fornøyelsesparkene Six Flags (berg og dalbaner) og Universal Studios. Begge var i høyeste grad verdt et besøk. Det kostet litt, men opplevelsene vil vi huske så lenge vi lever. I Six Flag rakk vi bare å ta to drøye turer før vi var blitt så kvalme at vi måtte droppe flere turer den dagen. G-kreftene sammen med looper og roller gjorde at hverken mage eller hode var på sin vante plass etter vi hadde prøvd Tatsu og Viper. De hadde navn på dem, åja. Dagen etter reiste vi til San Francisco via Highway 1, eller Pacific Coast Highway som den også kalles. Lang tur, og egentlig ikke verdt å ta omveien før man kom til området rundt Monterey. Selv om vi av tilvante årsaker holdt en respektabel fart, tok det oss 12 timer. Og da stanset vi bare for å gå på do eller for å fylle bensin, ingen sightseeingstans altså. I tillegg jukset vi etter mørkets frembrudd, og kjørte Highway 101 frem til målet.

I San Francisco bodde vi i sentrum, og på forhånd hadde vi bestilt billetter til Alcatraz. Verdt en tur, og det kostet så lite. Topp tips: Skal du til Alcatraz må du bestille billetter i god tid på forhånd. Det nytter lite å møte opp på kaien og tro du skal få billetter. Ellers var jeg litt overrasket over at en såpass hyppig besøkt attraksjon var så lite vedlikeholdt. Det kan hende at de tenker litt som i Roma; at den beste måten å bevare er å bevare det så originalt som mulig. Ikke vet jeg. Ellers var vi så heldige at det var Naval Fleet Week når vi var i SF, Blue Angels (jagerfly) hadde oppvisning som vi kunne se fra Fishermans Wharf. Temperaturen i SF var shorts og t-skjortevær, så vi led ingen nød der heller. Etter en spasertur hjem til hotellet gjennom Chinatown var det kveld og tid for en bedre middag på restaurant.

Dagen etter begynte vi på turen til Las Vegas. Den gikk raskere enn fryktet, ettersom googlemaps sa det skulle gå 9,5 timer. Vi brukte bare 8. Greit nok, så kjørte vi mye 90 miles der det var 70, men vi fikk ikke bot så…..
Vegas var mye. Mye lyd, mye folk, mye varmt (35 – 38 grader), mye show, mye casinoer (jøss, for en overraskelse) og mye hoteller. Mye god mat og helt enestående shoppingmuligheter var det også. Dette var stedet vi brukte flest kroner, eller dollar, for å være korrekt. Og da skal det sies at jeg bare brukte 100 $ på gambling. Fullstendig bortkastet. Neste gang jeg besøker Vegas skal jeg ikke bruke en krone på gambling, for noe tull. Ellers var vi innom de mest eksklusive butikkene der, som Luis Vitton, Prada, Gucci osv.osv. Kjøpte med meg en veske til kjæresten min, noe som tok 7.200,- av kontoen…. Men jeg mener hun var verdt pengene.

Etter tre overnattinger, hvorav en på Bellagio, satte vi kursen for LA igjen. Der fikk vi treffe en kar som tok seg tid til å vise oss rundt i byen slik at vi fikk en god følelse av å få se de virkelig gode plassene, sett fra en innfødts ståsted. Farmers Market var overraskende bra. Rodeo Drive imponerende, som også Beverly Hills. Vi bodde på et flashy og trendy hotell i West Hollywood som het Mondrian, veldig stilig og med fest hver dag. Ikke at vi deltok, men det var interessant å se fiffen stime inn og ut av hotellet sammen med vanlige oss. Heldigvis kjørte vi standsmessig i Cadillac, slik at vi ikke skilte oss alt for mye ut når vi hentet og leverte bilen til Valet Parking.

Oppsummert var det en strålende tur, og med 6 par sko, en dress, ny jakke og to par bukser i bagasjen kom jeg ikke helt tomhendt hjem heller. Anbefales!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Hvis jeg ikke har sagt det før, skal jeg sammen med en kamerat til US of A i oktober.

Og vi har begge gledet oss LENGE til denne turen! Nå er det bare mindre enn tre uker til avreise, og jammen blir det spennende å se hva vi kommer til å oppleve. LA, San Fransisco og Las Vegas skal besøkes, samt alle mange andre steder mellom disse. Feite burgere og annen god og feit mat skal nytes. Tipper vi lengter etter gode, gammeldagse brødskiver når vi nærmer oss slutten på reisen…. Vi har forhåndsleid oss en Cadillac DTS, men holder muligheten åpen for at vi kan bytte denne i noe mer morsomt, vi får se når vi kommer fram. Noen som har tips til hva vi MÅ få med oss? Selv har jeg litt lyst til å ta turen innom Laguna Seca Raceway i nærheten av Monterey i California. Vi skal også mest sannsynlig innom Rocky Mountains, garantert innom Universal Studios og Castro i SF. Kameraten min er verdens største homofob, så jeg gleder meg til å gå gatelangs i Castro med ham og late som om han er kjæresten min. Han kommer til å få helt fnatt, fnis!

Beverly Hills og Hollywood må jo besøkes, walk of fame må ses. Vi får vel prøve å få med oss en eller annen filmpremiere også. Kanskje en innspilling? Uansett – det blir bra. Eneste sky på himmelen er at min venn ligger syk hjemme, og det ser ikke så bra ut etter en operasjon. Vi krysser fingre. God helg!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Det er meg på VGB, det. En annen sjelden fugl er storken. Og for de av dere som er usedvanlig kjappe i oppfattelsen, vil de neste linjene kanskje ikke komme som en diger overraskelse. For vi har nemlig fått besøk av storken – igjen. Så nå får lillesint som bare er blid en bror eller søster i mai neste år, såfremt alt går bra. Og Neugierig må ringe frøken Høyre og spørre om hun er interessert i å ta opp igjen forholdet som engang var så godt, for det blir nok lite storkfremkallende aktiviteter på ham i årene som kommer….

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Ja, jeg er det som på engelsk kalles for petrolhead. Så les innlegget med det i bakhodet.
Du skjønner, jeg har fått lyst på ny bil. Denne bilen jeg har lagt min elsk på, er en nesten helt ordinær Volvo V70. Det uordinære er at det er en R. Det vil si at den har 300 hk og er noe mer sportslig enn en vanlig V70. Utenom det er det knapt nok mulig å se forskjell, selv for det trente øye. Denne bilen kostet ca. 900.000,- når den ble solgt ny i Norge. Her i helgen fant jeg en egnet bil i Tyskland, til den nette sum av 161.000,-. Med norske avgifter…..571.000,-!!! Dessverre er jeg ingen aksjemillionær, så det må bli med drømmen. Sukk.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Som priviligert borger av Stavanger er det jo slik at man slipper å gå sulten i mangel av gode spisesteder. I tillegg har vi jo gladmatfestivalen i slutten av juli hvert år. En sann happening. Men nå var det slik at jeg og min kone fikk anledning til å ta oss ut på et av Stavangers bedre serveringssteder igår aften. For det heter nemlig aften, når den øvre prisklasse besøkes. For de matinteresserte av dere her på VGB (ton flagg, ‘flabben) kan jeg informere om at en restaurant verdt å besøke er NB Sørensen, andre etasje. Første også, for all del, men for de store (og dyre) anledningene er det altså andre etasje som gjelder. Lokalene er en gammel dampskipsekspedisjon fra 1876, noe særlig gulvene bærer preg av. De avstedkom følgende kommentar fra en av damene i følget: “E det vinen, eller E golvene så skjeive?” Hvorpå det ble avkreftet at det var vinens skyld, og damen repliserte: “For hadde det vært vinen, måtte eg blitt kjørt hjem og lagte”

Lang historie kort: Vi spiste og koste oss, og vi var alle enige om at det var en hyggelig kveld. Vi 4 betalte totalt 3.755,-, og da var det bare damene som drakk (lite). I sannhet ingen kantinepris, men som sagt, for de store anledninger.

Løp og kjøp!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Hei!
Etter å ha vært utelukkende pappa for lillesint (som jo viser seg å være alt annet enn det) i 4 uker, er det kanskje på tide å oppdatere bloggen med hva som har skjedd. I stikkordsform: Vært sykere enn vanlig og har gått på masse medisiner som har gjort meg friskere igjen. Hatt pappaperm i et litt for dårlig sommervær, men som igjen har latt meg få kose meg med vår lille datter som blir større og flinkere for hver dag som går. Alt i alt har jeg kost meg! Hva med dere?

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Dødsfall i familien, reising hit og dit, elendig helse med påfølgende sykmelding og alt for dårlig tid. Noe som igjen har gått ut over bloggingen. Men er jeg like blid for det? Ja! Eller, nesten. Milde himmel som det sugde å stå 2 timer i kø under vekterstreiken. Og når den var over, og jeg sto opp 05.15 for flyet som skulle gå 07.00, som igjen ble flyttet til 07.25, og som når vi endelig var på vei ut på rullebanen fikk en feilmelding som ikke lot seg slå av igjen, som gjorde at vi fikk et nytt fly 08.10 hos konkurrerende selskap og fikk meg til å miste dyrebare timer av min skjønnhetssøvn (som jeg trenger mye av, fremdeles) er det ikke urimelig å si at det gikk på tålmodigheten løs. Mhm, girlfriend. Men jeg har da fått tid til å være kjørelærer, kjørt fort med mc og spist god mat og vært med hyggelige mennesker. Det er jo gode ting.

God helg!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Idag skal en ny disippel verves til fartsguden. Oh yay!

For idag skal det kjøres mc med en jomfruelig passasjer (på mer enn én måte). Vi får vel prøve om hun får brutt 200 km/t barrieren i det minste.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Som dere sikkert allerede har gjettet, prøver Neugierig på fiffig vis å avsløre hva dette innlegget skal handle om, samtidig som han prøver å imponere med enkle spanske fraser. Om det er vellykket, vel…..

Altså: Vi har vært en tur i Spania. Med Lillesint. Som etterhvert som hun vokser til gjør uttrykkelig skamme på pappamannens slemme og ondsinnede kallenavn på det kjære barnet. For makan til omgjengelig baby på tur, ‘a gitt! Skal riktignok sies at jeg ikke har babyerfaring å dra veksler på, men likefullt. Vi møtte opp i god tid før vi skulle dra fra Norge, men klarte likevel å være av de siste ombord i flyet, til Storesints uttrykkelige irritasjon. Pappamannen fikk skylden. Han gjør alltid det. (av og til med god grunn) Vi var heldige og fikk en dame ved siden av oss som ble fan av Lillesint på flyet, alltid greit med fremmede som IKKE hater barn. Ved ankomst Spania fikk vi oppleve god, gammeldags ineffektivitet ved bagasjebåndet, men vi kom oss da avgårde tilslutt. I løpet av uken i Spania fikk vi både solt oss, spist god mat og se Lillesint gjøre fremskritt med sin motoriske utvikling. Klarte å reise seg opp helt alene for første gang, flinke piken. Vi fikk bo i en penthouseleilighet 10 minutters gange fra Middelhavet, med 90m² takterrasse. Nedturen var at det bare var tyske, sveitsiske og østerrikske kanaler på tv’n. Men hey, Neugierig fikk da oppdatert seg på what’s on tv i disse landene. (Hvorfor omtaler jeg meg selv i 3.person?) Siden det bare var jeg som kunne tysk av oss to, fikk ikke Storesint ta del i gleden over tyske tv-programmer. Men pyttsann! Den ene dagen fikk vi kjøre min fars E-420 til Ronda hvor vi overnattet på Paradoren der. (Parador? Se http://www.paradores-spain.com/spain/pronda.html ) Herlig vei fra Marbella til Ronda, perfekt for å kjøre idiot på. Noe jeg selvsagt ikke gjorde denne gangen, siden jeg hadde med meg begge jentene mine. Men en annen gang…..!

Uken gikk fort, og lørdagen kom når vi skulle reise hjem igjen. Flyet skulle gå 19.35, men vi var der allerede 17.00. Hadde ikke før kommet inn på flyplassen før vi fikk se at avgangen var flyttet en time fram. Nedtur. Så da gjorde det ikke så mye at innsjekking tok sedvanlig spansk tid. Vi virret litt frem og tilbake mellom taxfreebutikkene, før vi endte opp med å sette oss for å spise. Da var klokken sikkert rundt 19.15. Det siste vi sjekket var at det ikke var ytterligere forsinkelser på flyet. Etter å ha spist opp maten min, fant jeg ut at jeg skulle innvilge meg et dobesøk. På veien fikk jeg formaning om at jeg skulle sjekke flytiden av Storesint. Og flaks var det, for der sto det LAST CALL på flyet vårt! Gulp!!! Det var bare å beine tilbake til restauranten, betale i en helvetes fart mens jeg sprang med all bagasje mot gaten i håp om at vi rakk det. Selvsagt var det gaten lengst vekk…. Nådde fram, andpusten og svett, og spurte om jeg rakk det? Det gjorde jeg visst, og da var det bare å holde igjen for at reisefølget fikk bli med. Når vi vel anbragt i flyet da får høre over intercom at “på grunn av forsinkelse må vi vente til 21.05 med å ta av”, var det mange passasjerer som snudde seg og ga oss stygge blikk. Eh. Følte meg lite populær akkurat da, selv om jeg ikke følte skyld i at flyet plutselig skulle gå til avtalt tid. Men vi kom oss da hjem, og var i seng 02.00, sliten og lei. Mirakelet var egentlig Lillesint, som holdt ut og holdt ut, time etter time etter leggetid, uten å sove. Måtte skrike litt like før landing, for da var hun naturligvis en lei liten globetrotter. Og så sovnet hun og fikk sove i kanskje 10 minutter, stakkar liten.

Konklusjonen er altså at vi godt kan reise langt med baby, det tok bare så mange ord å fortelle det.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende